Rekordvekst for vindturbiner: Opp 111 prosent fra i fjor

Bestillingene av vindturbiner steg 111 prosent fra i fjor til et rekordhøyt nivå i andre kvartal, ifølge Wood Mackenzie. Veksten vil fortsette, tror vindbransjen.

Skrevet av Mail redaktion Kjetil Malkenes Hovland, minE24
Publisert 08 sept. 2019, 17.09
Vindkraft i Norge

Kostnaden for vindkraft har falt kraftig de siste årene, og det gjør kraftformen mer konkurransedyktig mot andre energikilder.

Det bidrar også til rekordhøy ordreinngang for store turbinprodusenter, melder analysefirmaet Wood Mackenzie i et ferskt notat.

Det ble bestilt vindturbiner med en kapasitet på 31.000 megawatt i andre kvartal i år, som er 13.000 megawatt hver enn forrige rekord fra fjerde kvartal 2018, ifølge selskapet.

De siste fire kvartalene har særlig etterspørsel i Kina og USA bidratt til ordrene, som utgjør en total kapasitet på 79.000 megawatt (79 gigawatt), oppgir selskapet.

Utbyggere i Kina og USA fortet seg å kjøpe turbiner for å ha nok tid til å sette i gang prosjekter før fristen for subsidier som går ut i 2020 i begge land, skriver Wood Mackenzie.

– Utbyggere i Kina bestilte mer enn 17 gigawatt i andre kvartal 2019, en økning på 267 prosent fra andre kvartal året før, sier Luke Lewandowski, som er direktør for kraft og fornybar-research i Amerika i Wood Mackenzie.

Venter fortsatt vekst

Den globale vindbransjen venter fortsatt solid vekst i installasjonen av vindkraft globalt, etter kraftig oppgang fra 2018 til 2019 (se faktaboks).

De neste fem årene vil det bli installert en kapasitet på 330.000 megawatt, spår Global Wind Energy Council (GWEC) i en fersk rapport.

Det tilsvarer rundt 100.000 turbiner, hvis man antar en gjennomsnittlig kapasitet på tre megawatt.

Andelen av vindkraften som produseres til havs vil også øke kraftig, tror GWEC. De legger til grunn at andelen havvind vil øke fra ni prosent av totalt installert kapasitet i 2018 til 18 prosent i 2023.

– Selv om utsiktene er nedjustert for India og Tyskland grunnet krevende markedsforhold, inkludert utførelsen av auksjoner av kapasitet, vil veksten i andre markeder mer enn veie opp for dette, sier Karin Ohlenforst, GWECs direktør for markedsanalyse.

– Siden Kina fjerner subsidiene i 2021 og USAs PTC (skatteincentiv, journ.anm.) fases ut, vil det bli et rush av installasjoner de neste to årene i disse ledende markedene for landbasert vind, sier hun.

Flere subsidiefrie prosjekter

Kostnadene har falt kraftig både for landbasert vind og havvind, og en viktig trend fremover blir den økende andelen av subsidiefrie prosjekter, tror GWEC.

Skottlands første subsidiefrie vindpark på 46 megawatt i Dumfries og Galloway skal i drift neste år, ifølge turbinleverandøren Nordex.

Tidligere har E24 omtalt at danske Vestas har fått kontrakter på turbinleveranser til subsidiefrie prosjekter i Finland, Danmark og Storbritannia.

Les mer: Vestas om dansk, finsk og britisk vindprosjekt: Trenger ikke statsstøtte

En annen viktig trend er langsiktige kraftkontrakter (PPA-er) som mange selskaper inngår, påpeker GWEC.

Her i Norge har blant annet aluminiumsprodusentene Alcoa og Norsk Hydro inngått langsiktige kontrakter med vindbransjen, og det samme har Facebook og Google.

Solid for Vestas

Det var danske Vestas som fikk flest ordre i andre kvartal, som også var det beste kvartalet noen turbinprodusent har hatt noensinne i mengden ordre, ifølge Wood Mackenzie.

Vestas meldte i andre kvartal om en ordreinngang på 5.700 megawatt, en solid økning fra 3.800 megawatt i samme kvartal i fjor. Dermed ligger danskene fortsatt et hestehode foran de mange og store kinesiske turbinprodusentene.

– Til tross for et massivt kvartal for ordre i Kina bidrar mangfoldet i markedet – illustrert ved syv turbinprodusenter med ordre på over én gigawatt – til å hindre en dominant leder, noe som tillot Vestas å beholde topplasseringen, sier Lewandowski.

Turbinene blir stadig større og dyrere. Vestas leverer for eksempel landbaserte turbiner på 5,6 megawatt, mens den største turbinen tidligere var på 4,2 megawatt.

– Prisingen økte i USA og Kina på grunn av sterk etterspørsel og større, nyere, dyrere modeller som kommer på markedet, sier Lewandowski.

Tyskland sliter med utbyggingene

Samtidig har det vært en nedgang i turbinordrene i Europa, hvor blant annet utbyggingene i Tyskland har stanset opp. I andre kvartal falt europeiske ordre med 41 prosent, ifølge Wood Mackenzie.

Bransjeorganisasjonen Wind Europe meldte denne uken at Tysklands økonomi- og energiminister Peter Altmaier har kalt landets vindbransje inn til krisemøte om utviklingen.

Tyskland er ventet å installere 1.500 megawatt vindkraft på land i år, ned fra et snitt på 4.500 megawatt de siste fem årene og langt fra det som skal til for å nå Tysklands klimamål om at 65 prosent av strømmen skal komme fra fornybar energi innen 2030.

Noe av årsaken til nedgangen er ifølge Wind Europe et feilet auksjonssystem i 2017, og at det tar lengre tid å godkjenne prosjekter. Mange prosjekter havner også i retten etter disputter, påpeker bransjeorganisasjonen.

Nye installasjoner av vindkraft:

Anslagene gjelder årlig samlet installasjon av landbasert vind og havvind.

2018: 50.120 megawatt

2019: 71.970 megawatt

2020: 76.430 megawatt

2021: 61.320 megawatt

2022: 62.020 megawatt

2023: 61.830 megawatt

Kilde: Global Wind Energy Council

Les også:
Denne saken er fra minE24.

minE24 er en helt ny måte å oppleve økonominyheter på.

Den gir deg oversikt, holder deg oppdatert og lar deg personalisere nyhetsopplevelsen.

Les mer her , eller bare last ned appen i App Store eller Google Play.