EU-regler mot grønnvasking tar tid: Krangler om gassens rolle

EU krangler om hvor vidt gass regnes som bærekraftig i de nye EU-reglene mot grønnvasking («taksonomien»). – Det virker som om EU har noen utfordringer, sier KPMG-direktør.

Skrevet av Mail redaktion Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert 22 jan. 2021, 19.45
Det grønne skiftet

Fra 2022 kan EUs nye rammeverk for grønne bedrifter påvirke finansieringen av bedrifter over hele Europa, også norske.

EUs mål er å unngå grønnvasking og fastslå hvilke bedrifter som er bærekraftige, og styre investorenes penger dit.

Både selskaper og fond vil da kunne måles med hvor bærekraftige de er ifølge dette rammeverket.

Regelverket omtales som «taksonomien», og skulle legges frem 1. januar. Men nå er behandlingen og publiseringen av forslaget utsatt – i alle fall i noen uker.

Årsaken er blant annet krangel om hvilken rolle gass skal spille som overgangsteknologi, frem til et mer bærekraftig energisystem er på plass, skriver nettstedet Euractiv.

Det har også kommet svært mange høringsinnspill. Høringen som hadde frist før jul fikk over 46.000 innspill.

Svært mange av disse innspillene ser imidlertid ut til å være likelydende brev som organisasjonen We Move Europe har sendt inn på vegne av EU-borgere, som del av en kampanje for å sikre strenge klimakrav.

– Politisk dragkamp

– Det virker som om EU har noen utfordringer, sier Matthew Smith til E24.

Han er direktør for rådgivning om bærekraftig finans i KPMG.

– De endelige kriteriene skulle komme 1. januar, men det ser ut til å bli politisk dragkamp. Ti EU-land har kommet med innvendinger. Og så er det praktiske hensyn, for EU-kommisjonen har fått nesten 50.000 tilbakemeldinger på høringen, sier han.

– Er det fare for at taksonomien ikke blir vedtatt i dagens form?

– Jeg tror ikke den vil bli vedtatt i den formen den har nå. Med 50.000 høringssvar så vil det komme endringer. Men EU-kommisjonen har vært ganske steile lenge, for de har stor tro på dette. De ser på dette som et av de viktigste elementene for å nå klimamålene, sier Smith.

Krangler om gassens rolle

Innvendingene mot forslaget handler blant annet om hvilken rolle naturgass skal spille i overgangen til en mer fornybardrevet fremtid.

Flere østblokkland trenger gass i energimiksen i en overgangsperiode, og ønsker EUs grønne stempel for å sikre rimelig finansiering av gassinfrastruktur.

– Investeringer i gassinfrastruktur krever at du bruker teknologien i 20–30 år. EU er bekymret for at det vil låse inn gassbruk i lang tid, og taksonomien inkluderer derfor ikke gass som overgangsteknologi. Dermed kan du ikke kalle deg bærekraftig hvis du går for gass, sier Smith.

– Dette er veldig logisk hvis du skal nå målene om å kutte 55 prosent av utslippene i 2030 og ned i netto null i 2050. Da må man bort fra gass og satse tungt på fornybare kilder, legger KPMG-direktøren til.

– Men det er upopulært?

– Det er selvsagt upopulært, for det gjøres store investeringer i gass og infrastruktur, og de frykter dårligere finansieringsvilkår for denne virksomheten. Dette forslaget vil sikkert være upopulært i Norge også, for rammeverket vil ikke gi noen drahjelp til gassvirksomheten, sier han.

Tyskerne frykter grønn boble

Rammeverket legger opp til en svært streng definisjon av hva som er «grønne» selskaper. Det gjør ifølge Euractiv at land som Tyskland frykter en grønn boble i markedene.

Hvis alle pengene skal inn i bare noen få selskaper som regnes som bærekraftige, kan det bli trangt i døren for å få kjøpe disse aksjene. Da kan de potensielt stige veldig mye.

– Hvis man ser på rammeverket slik det er nå, så treffer det en ganske liten andel av selskapene. Men den endelige taksonomien som kommer over de neste årene vil treffe mye bredere, sier Smith.

Han tror det kommer regler som gjør at selskaper kan få et grønt stempel hvis de har en troverdig plan for å kutte utslipp og bli mer bærekraftige over tid.

– Vi har allerede en grønn boble i dag. Dette rammeverket kommer ikke til å gjøre den grønne boblen verre. Det vil være mange aktiviteter som vi i dag ikke tenker på grønne som kan bli inkludert etter hvert, for eksempel skadeforsikring, sier Smith.

– Jeg er ikke bekymret for en grønn boble. På sikt tror jeg heller rammeverket kan bidra til en mer kunnskapsbasert overgang, når vi nå skal dytte mye mer penger inn i grønn virksomhet, sier han.

Nesten ingen bærekraftige selskaper

Mange investorer ønsker å plassere pengene sine i bærekraftige virksomheter. Men bare én prosent av store tyske selskaper på Dax-indeksen er bærekraftige etter kriteriene i EUs rammeverk, ifølge en tysk studie fra i fjor.

Og bare to prosent av aksjene på franske CAC40 og Euro Stoxx 50-indeksen er bærekraftige.

Kravene er strenge, men det skyldes at det europeiske næringslivet må omstilles i betydelig grad for å nå EUs klimamål, påpeker Smith.

– Da må det gjøres svært mye, for mye av det vi driver med i dag er ikke i tråd med det målet. Derfor er dette strengt, sier han.

– Men tallet på to prosent er litt misvisende, for det gjelder selskaper som regnes som 100 prosent bærekraftige. En annen misforståelse er at aktiviteter utenfor taksonomien er «brune». Det stemmer ikke. Taksonomien er kun opptatt av å definere grønne aktiviteter, sier han.

Forslaget som ble lagt frem i desember gjelder de to første delene av rammeverket: det å begrense klimautslipp, og klimatilpasning.

– Det kommer fire deler til, om vann- og havressurser, forurensning, sirkulærøkonomi og økosystemtjenester. De første to delene skal gjelde fra slutten av 2021, mens de andre blir gjeldende ett år senere, sier Smith.

Frykter for Europas aluminiumsproduksjon

Det mangler ikke på utfordringer for selskaper som er avhengige av Europas fossiltunge kraftsystem.

Greske Anna-Michelle Assimakopoulou er medlem av Europaparlamentet for den konservative EPP-fraksjonen, og hun frykter at Europas aluminiumsproduksjon vil lide under det nye rammeverket.

«Evnen produsenter av primæraluminium har til å møte det foreslåtte kravene om 100 gram og 270 gram CO₂ per kilowattime fra strømmen de bruker avhenger kun av hvor de ligger geografisk», skriver hun i et innlegg på Euractiv denne uken.

Hun viser til at aluminiumsproduksjon i Hellas, Tyskland, Nederland, Romania og Slovenia sliter med at lokal strøm har høyere utslipp enn snittet i EU, og vil bli straffet for det.

Disse produsentenes utslipp ligger likevel godt under utslippene hos storprodusenten Kina, hvor det kulltunge kraftsystemet slipper ut 600 gram CO₂ per kilowattime, påpeker hun.

«Bare produsenter med tilgang til massive volumer kjernekraft eller vannkraft kan møte slike krav. I EU27 gjelder det bare et minimalt antall av de 11 smelteverkene som fortsatt er i drift», skriver hun.

Vil påvirke norske bedrifter

– Hva kan dette rammeverket få å si for Norge og norske bedrifter?

– Det er veldig spennende å se hvordan dette vil påvirke Norge. Hvis gass ikke blir omfattet, vil det kunne påvirke norsk økonomi, i hvert fall indirekte, sier Smith.

– Rammeverket for vann og hav vil kunne påvirke Norge som har en stor oppdrettssektor og mye shipping. Det er usikkert hvordan sektorer som oppdrett vil bli behandlet, sier han.

Mange ble overrasket da det nylig viste seg at EU ikke regner vannkraft som like grønt som vind- og solkraft, på grunn av store naturinngrep. Dette kan påvirke finansieringskostnadene for norske vannkraftaktører.

– Diskusjonen rundt vannkraft viser viktigheten av at norske aktører er tidlig ute og engasjerer seg i prosessen, sier Smith.

Energi Norge kritiserer EUs krav til vannkraften:

I et høringsinnspill til EU-kommisjonen skriver kraftbransjens organisasjon Energi Norge at de er kritiske til metodikken, som gjør at flere norske vannkraftverk ses på som mindre bærekraftige.

Konkret setter EU et krav til at vannkraftverkenes må ha en energitetthet på over 5 watt per kvadratmeter, noe Energi Norge må være rettet mot kraftverk i tropiske soner hvor det er metan- og CO₂-utslipp. Men for norske kraftverk er et slikt krav irrelevant, mener de.

Kraftbransjen mener at ikke alle kraftverk vil oppfylle dette kravet, men insisterer på at vannkraften likevel er bærekraftig. Energi Norge frykter at EUs krav kan gi dyrere finansiering i fremtiden.

«Energi Norge frykter at dette vil føre til redusert konkurransedyktighet for vannkraftverk. I dag observerer vi en forskjell mellom såkalte grønne obligasjoner og vanlige obligasjoner på 0,05 prosentpoeng. Vi er sikker på at denne forskjellen vil øke når taksonomien introduseres», skriver Energi Norge.

«Hvis vannkraftverk blir bedømt til å ligge utenfor taksonomien, også uten at det er intensjonen, vil dette gjøre vannkraftverk mindre konkurransedyktige og i verste fall gjøre det mindre sannsynlig at vannkraftprosjekter realiseres», skriver Energi Norge.

Naturvernforbundet mener på sin side at det er bra at EU stiller krav til vannkraften, ifølge et høringsinnspill.

«Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementets anbefalinger og regelverk gir lite håp om å forbedre økosystemene for atlantisk laks, ørret og annen fisk, vanninsekter, muslinger og til og med den kritisk truede europeiske ålen», skriver Naturvernforbundet.

«Hovedproblemet er manglende vilje til å innføre krav om minstevassføring når gamle lisenser revideres og gammel infrastruktur oppgraderes», skriver forbundet.

Nytt forslag denne måneden

Ifølge Euractiv skal det nå legges frem et nytt forslag for EUs ekspertgruppe om bærekraftig finans den 26. januar.

Forslaget skal offentliggjøres en gang frem mot midten av februar.

Da må EU-landene må ta stilling til om de godtar det nye rammeverket slik det foreligger, eller om de vil kreve endringer.

Denne saken er fra minE24.

minE24 er en helt ny måte å oppleve økonominyheter på.

Den gir deg oversikt, holder deg oppdatert og lar deg personalisere nyhetsopplevelsen.

Les mer her , eller bare last ned appen i App Store eller Google Play.