IKT-næringen omsetter for 165 mrd. i utlandet - i året

For første gang vet vi hvor mye norsk IKT-næring omsetter for i utlandet. Tallene viser at teknologibedriftene er den største eksportøren etter olje- og sjøfartsnæringen.

Skrevet av Mail redaktion Sindre Hopland, minE24
Publisert 05 dec 2018, 14.00
Norske nøkkeltall

Det viser en rapport utarbeidet av Menon Economics, på oppdrag for IKT-Norge.

Mesteparten av beløpet kommer fra norske bedrifters datterselskaper i utlandet.

Hele 136,5 milliarder er datterselskapenes omsetning i utlandet, og 28,5 milliarder kroner utgjør eksport fra Norge.

Totalt betyr det at IKT-bransjen er Norges tredje største industri i utlandet, etter olje- og sjøfartsnæringen.

– Tallene viser at vi har hatt en del suksesser, men at vi har mye å gå på fremover, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til E24. 

Han mener likevel tallene ville vært større om man inkluderte tradisjonell industri som har IKT-komponenter i sine produkter og tjenester.

Ettersom det har vært lite fokus på dette tallet tidligere, er det få eksperter som vil mene noe om hvor stort beløpet på 165 milliarder er egentlig er, men man er enige om at det vil vokse raskere enn alle andre bransjer.

Trenger de små selskapene

Telenor alene står for 57 prosent av utenlandsomsetningen, og Atea for 15 prosent.

På listen over selskaper som utgjør en stor del av utenlandsomsetningen er det ingen selskaper som ble opprettet for mindre enn fem år siden.

Professor Tor W. Andreassen ved NHH roser de store norske teknologieksportørene, men peker på at det er underskogen av små- og mellomstore bedrifter vi må sette øyene våre på.

– Det er disse mindre oppstartsbedriftene som utgjør det store potensialet for Norge, sier Andreassen og fortsetter:

– Rapporten viser jo at noen få selskaper har svært store bidrag. Det speiler ikke norsk IKT-næring på en god måte.

Fagdirektør for næringspolitikk i IKT Norge, Liv Freihow, er enig med Andreassen.

– Det er de små- og mellomstore bedriftene som sitter på de mest banebrytende tjenestene og produktene.

Freihow mener selve eksportandelen fra Norge må økes, og at de små- og mellomstore bedriftene har en nøkkelrolle i det arbeidet. Samtidig sier hun at IKT-Norge videre skal analysere hvorfor selve eksportandelen er relativt lav i forhold til den totale utenlandsomsetningen.

– Det var overraskende å se at eksportandelen fra Norge var såpass lav, sier Freihow.

De neste årene kommer imidlertid IKT-næringens eksport fra Norge til vokse forbi både handelsnæringen og turistindustrien, om prognosene stemmer.

Handler om produkter og lønn

Menon som har snakket med 89 norske teknologiselskaper, skriver at det er spesielt tre flaskehalser som hindrer næringen å vokse raskere:

Mangel på kapasitet og kompetanse i Norge, mangel på kapital og mangel på kontakter og nettverk.

– Dette har vi jo visst lenge, men gir oss nok et datapunkt å gi til regjeringen når vi kjemper videre for flere ikt-studieplasser, sier Freihow i IKT-Norge.

Selv om norsk IKT-næring spås å vokse 20 prosent frem til 2020, noe som er langt over alle andre bransjer i landet, er det likevel lite sammenlignet med andre land.

Rapporten fra Menon viser at norsk IKT-næring taper markedsandeler i utlandet år for år.

Freihow mener veksten ikke er nok til å opprettholde norsk konkurransekraft i utlandet. 

– Kaken blir så stor, at vår kakebit krymper relativt sett sammenlignet med andre land.

Men professor Andreassen sier det er like viktig å gjøre Norge til et attraktivt land for utenlandske teknologiarbeidere.

– For at vi skal klare å rekruttere flinke folk til Norge er det hovedsakelig to ting som er viktig. Spennende produkter og god lønn. Vi har ikke en tradisjon i Norge for å gi folk med lang utdannelse god lønnsvekst, det må vi forandre for å tiltrekke oss de rette folkene. 

– Hva sier det om norsk IKT-bransje at de ti største selskapene står for 89 prosent av utenlandsomsetningen?

– Det er viktig at vi har disse lokomotivene som blant annet kan løfte frem mindre oppstartsselskaper, noe også de store tjener på. Men det er helt klart at Norge mangler de store vekstselskapene, sier Isaksen.

Må se lenger enn Europa

Isaksen påpeker at det er svært viktig at tradisjonsrike norske selskaper og oppstartsbedrifter bruker den kompetansen man har bygget opp innen maritime næringer. 

– Det som er helt sikkert, er at Norge fremover må jobbe for å bygge opp en maritim digital bransje, det er helt avgjørende for at vi skal konkurrere i globale IKT-markedet, sier næringsministeren. 

En annen utfordring er at de fleste selskapene Menon har snakket med, sier de ser på Europa som sitt viktigste vekstmarked fremover, til tross for at dette markedet ikke er spådd særlig vekst i årene fremover.

IKT-Norge mener det er svært viktig at norske selskaper konsentrer seg om den geografien hvor veksten finnes, selv om det kan virke tryggere å satse på nære markeder.

– Jeg har selv vært i Asia med mindre norske teknologiselskaper. De lokale aktørene er interessert i nordiske produkter, men utfordringen er at vi ikke har mange nok lokale partnere og gode tilskuddsordninger.

Les også:
Denne saken er fra minE24.

minE24 er en helt ny måte å oppleve økonominyheter på.

Den gir deg oversikt, holder deg oppdatert og lar deg personalisere nyhetsopplevelsen.

Les mer her , eller bare last ned appen i App Store eller Google Play.