Sender krav til EU: Norsk varehandel forlanger tøffere krav til netthandelsplattformene

Sammendrag laget av Mail redaktion Sindre Hopland, E24
Publisert 12 jan. 2020, 12.24

Utenlandske nettplattformer slipper å forholde seg til strenge forbrukerlover når de selger varer for milliarder til nordmenn hvert år. Nå vil den norske handelsbransjen at nettgiganter følger de samme reglene som norske bedrifter må forholde seg til.

Netthandel i Norge

– Blant de utenlandske netthandelplattformene er det vel gjennomgående dårlig overholdelse av loven, sier Harald Andersen, direktør i Virke Handel til E24.

Han mener det på de utenlandske nettplattformene florerer av selgere som bryter med markedsføringsloven, forbrukerkjøpsloven og andre reguleringer norsk handelsnæring må forholde seg til.

Virke og de tre søsterorganisasjonene i Sverige, Danmark og Finland legger nå press på EU for at de internasjonale netthandelsplattformene må forholde seg til samme regler som den øvrige handelen.

I et brev til EU-kommisjonen lister organisasjonene opp forslag til kraftige innstramminger i sammenheng med årets revisjon av netthandelsdirektivet som skal oppdateres i 2020 samtidig som EU også jobber med initiativet «Digital services act», som også vil bety ny lovgivning for plattformøkonomien.

– På grunn av disse avgiftsmessige ulempene er Norge antageligvis EUs dyreste land å drive retail i, sier Andersen i Virke.

Mener plattformene sparer millioner

Virke-direktøren mener handelsbransjen som allerede presses av netthandel fra utlandet, grensehandel, eller kjøp nordmenn gjør på reise, må få konkurrere på samme vilkår, noe dagens regler ikke tillater, ifølge Andersen.

For der norske bedrifter må påse at alle produkter er godkjente, overholder forbrukerreguleringer og markedsføringsloven, har ikke de utenlandske plattformene samme krav ettersom de ikke selv eier produktene som selges, men bare er en «mellommann».

– Regnestykket viser at plattformene sparer store penger på å slippe å overholde disse reglene, sier Andersen.

Han referer til utregninger fra Finland som viser at prisene mellom plattformer og selskapene som kjøper inn og videreselger produkter er svært høy. I tekstilbransjen er det 19 prosent prisforskjell og i kosmetikknæringen er det 41 prosent forskjell.

Virke mener de finske tallene er svært sammenlignbare med det norske markedet, og at ny regulering er spesielt viktig for Norden, ettersom netthandelen er mer utbredt her enn de fleste andre steder i Europa.

Netthandelaktører som trekkes frem av Virke og søsterorganisasjonen er Amazon, AliExpress, eBay og Wish, hvor flere selger brorparten av varene sine fra Kina.

Farlige produkter

Andersen mener det viktigste i prioriteringen av nye krav til plattformene er at produktsikkerheten økes.

– Som forbruker hadde jeg vært bekymret for produktsikkerheten. Det at man ikke kjøper elektronikk som er farlig eller leketøy som inneholder for høye nivåer av kjemikalier.

Det svenske Elsikkerhetsverket har testet USB-ladere fra Wish, hvor ti av ti ladere testet hadde alvorlige feil som gjorde dem farlige å bruke.

Også det finske sikkerhets- og kjemikalieverket, Tukes, har avdekket hvordan leketøy fra Kina solgt på netthandelsplattformer med tredjeparts selgere i stor grad inneholdt farlige kjemikalier.

Både Uber og Airbnb var plattformselskaper som nå har blitt delvis regulert i Norge, men ettersom plattformene ikke utfører noen tjenester på norsk jord, har det vært vanskelig å gjøre noe med denne delen av plattformøkonomien.

Wish håper EU vektlegger pris og bredt utvalg

Wish er et av selskapene som har tatt landet med storm de siste årene, og hevdet i fjor å ha mer enn 700.000 kunder i Norge. Selskapet har tjent på momsfritaket på netthandel som den første april fjernes, ettersom mesteparten av varene plattformen selger er under grensen på 350 kroner.

Han håper, i motsetning til Virke, at forbrukerens lave pris og bredere utvalg gjennom plattformene blir fokuset til EU-kommisjonen, og mener ingenting er avgjort før man ser hvordan implementeringen av nye potensielle nye lovendringer blir.

– Selv om ulike regler diskuteres er ikke ting avgjort, og akkurat som i Norge hvor tollfrigrensen økte da man tok bort momsfritaket, kan også endringer skje på EU-nivå under implementering av nye regler.

Han forstår frustrasjonen fra norsk handel, men mener at det ikke må komme barrierer for global netthandel.

– Det at verden har blitt så liten endrer jo markedsdynamikken, og derfor forstår jeg både at EU vil oppdatere reglene og at det kan være frustrerende for lokal bedrifter, sier Stjernen på telefon fra USA, hvor Wish har hovedkvarter.

Han mener testene som har funnet produkter fra for eksempel Wish farlige, er noe de har stort fokus på.

– Vi jobber hardt for å fjerne produktene som oppdages som farlige, og har også algoritmer som luker ut produkter med dårlige anmeldelser. Samtidig er volumet så stort at enkelte produkter slipper gjennom, sier Stjernen som påpeker at de er i dialog med forbrukerråd i alle europeiske markeder de operer i.

Dette er Wish
  • Amerikansk salgsplattform som ble etablert i 2010 av tidligere Google-utvikler Peter Szulczewski. Selskapet har hovedkontor i San Francisco, med sitt Norden-kontor i Amsterdam.
  • Wish er kjent for svært billige produkter, sendt direkte fra kinesiske produsenter, hvor selskapet tar 15 prosent av salget.
  • Har hentet mer enn åtte milliarder kroner i kapital fra investorer, og verdsettes til 70,1 milliarder kroner.
  • Plattformen omsatte for 8,2 milliarder kroner i 2017.
  • Selskapet som hevder å ha 200 millioner produkter på plattformen, har Amazon som største konkurrent.

Kilder: Wikipedia/Wish/Recode/Forbes

Forbruker Europa har tro på endring

Virke skulle gjerne sett at Forbrukerrådet hadde gjort mer for at norske forbrukere i større grad beskyttes mot farlige produkter og useriøse selgere.

Forbrukerrådets kontor i EU, Forbruker Europa, opplyser at de nå deltar i et globalt standardiseringsarbeid for å sikre trygge transaksjoner på nett, og trekker frem EUs jobb som allerede gjøres på området.

– EU ønsker å ansvarliggjøre selskaper i tre parts-stater i større grad når de opererer innenfor EU. Dette er for eksempel allerede regulert i pakkereisedirektivet for markedsføring av pakkereiser, sier Ragnar Wiik, direktør i Forbruker Europa.

Han påpeker at arbeidet Europakommisjonens Margrethe Vestager gjør gjennom Digital services act i større grad enn tidligere vil regulere plattformer spesifikt.

– Mest sannsynlig vil dette gjelde også for plattformer etablert utenfor EU, sier Wiik samtidig som han sier det også er opp til norske selskaper å tilpasse seg nye forretningsmodeller som utfordrer næringen.

Wiik sier at når selskaper som Alibaba tar opp konkurransen i sitt marked er det vanskelig for EU å regulere markedet på nett globalt.

– Realistisk sett er det de aktørene i Norge som klarer å tilpasse seg det digitale markedet ved å forstå hvordan verdikjedene fungerer som vil overleve.

EUs uttalte mål har vært at selskaper både på innsiden og utsiden av EU får konkurrere på like vilkår. Wiik påpeker at man som forbruker bør betale med kredittkort, som sikrer deg rettigheter utover norske grenser, selv om selger befinner seg i Kina.

I en tidligere utgave av saken stod det at Håvard Stjernen ikke ønsket å kommentere saken til E24 på annet enn mail. Det stemmer ikke, og ble tatt med ved misforståelse. Vi beklager.

Denne saken er fra minE24.

minE24 er en helt ny måte å oppleve økonominyheter på.

Den gir deg oversikt, holder deg oppdatert og lar deg personalisere nyhetsopplevelsen.

Les mer her , eller bare last ned appen i App Store eller Google Play.